Hege Davidsen -
FORSIDE INSTAGRAM OM MEG KONTAKT

.

Vi har nettopp fått oss hestehenger, og nå er alt vi trenger hester. Vi leter etter to hester, helst nordland/lyng, new forest eller islandshest. Hvis du vet om noe, si GJERNE ifra. Vi begynner å bli litt stressa, da vi ønsker å få hestene hjem hit allerede i løpet av noen uker. 

I dag fant vi noen herlige avisartikler som mamma har tatt vare på. En av onkelen min som som er gitarist, en av broren min som hadde gjort ett eller annet spinnville ting, og en av mamma som reddet en hest fra å bli slaktet! Jeg er så stolt av mammaen min, hun er det flotteste mennesket i verden! Avisartikkelen er 20 år gammel, og på den tiden var mamma vetrinærassistent. Hun gikk den daglige runden for å sjekke dyr som skulle slaktes, og da hun så denne unghesten, var hun raskt i gang med å finne tak i eieren, for så å få tak i nye. 

Høres ut som mamma, ja!! ♥

Bare noen bilder av verdens fineste prinsesser! De er så flotte. Ariel og Mia ♥ 

Ellers har tiden gått så innmari fort, jeg kan knapt huske hva jeg har gjort! På lørdag dro jeg, tvillingene og mamma til Fauske på "shopping", og så dro jeg til Guro på kvelden. Vi så verdens ekleste film, nemlig The Grudge, og flinke Guro lagde gooo' mat. Resten av ferien har jeg egentlig brukt på å forberede meg på å ha hest (kan ingenting), så jeg har lest og lest og lest. Vi skulle egentlig fått to hester (nordlands og new forest) i dag, meeen, sånn ble det ikke. Blæ. Ikke det at jeg har hatt så veldig lyst på det til nå, men etter at vi begynte å lete etter hester, har jeg fått tilbake det ønske om å ha hest. Gleder meg til å sitte på hesteryggen og fly over jordene med vinden i håret (ok klisjé, og man har ikke vind i håret når man må ha på hjelm lol pluss at jeg er allergisk, men gleder meg uansett) 

Skal fortsette å gå gjennom hver milimeter av finn.no nå. Snakkes!

  • 13 ÅRS SKOLEGANG

    Okei, nå kommer det som antakeligvis er det lengste blogginnlegget mitt noen sinne, og det er kun bilder. Eller "Gif's" som man kaller det så fint. Om hvordan skolelivet mitt har vært de siste 13 årene. Gøy, slitsomt og lærerikt. Endelig er jeg ferdig! Tenkte det ville være lettere å legge ut slike bilder enn å skrive en lang tekst ingen gidder å lese uansett. 

    When the teacher looks at you ...

    Funny haha | via Tumblr

     

    Takk for alt jeg lærte og ikke lærte. Jeg setter pris på alt. Nesten. 

     

     

     

  • WHAT A WASTE OF TIME

    Ja. Nok en unødvendig, bortkastet dag. Dro til skolen, men fikk vite at jeg ikke var trukket opp i dag heller allerede før jeg kom til skolen. Dro til byen, og dro hjem. Det eneste jeg har gjort er å ligge ute på altanen og dø av hodepine. Må skolen virkelig pine oss stakkars barn gjennom dette? Jeg vil bare komme opp nå og bli ferdig med det. Kan de ikke i det minste si hvilke fag det er trekk for????? Jeg får vondt i meg. Nå er det bare fredag og mandag igjen. Og det blir fransk på meg, det vet jeg. Hater. Alt. 





    Ååee, måtte bare dele disse bildene av verdens skjønneste Mia. Nydelige lille frøkna! Hun var litt utkjørt etter å ha lekt ute i hele dag. :-) 

  • haha karma

    Haha, det første bildet er så sykt "faen... hva er det jeg har gjort nåå...." (og det var nettopp det jeg tenkte. Prøvde å få legen til å ikke ringe ambulanse, men..)

    Det nederste bildet er fra tidlig på dagen, fordi da følte jeg meg i fin form, forutenom at jeg var svimmel og kvalm. Men dette trodde jeg kom av noe heeeeeelt annet. For jeg var nemlig litt slapp i begynnelsen av dagen. Følte at jeg var på en annen planet, jeg hørte ikke helt til. Det var som om jeg svevde når jeg gikk, og egentlig føltes det nesten som når du er så full at du ikke bryr deg om det heller. Så ble det bare verre utover dagen, jeg var kvalm og svimmel om hverandre og trodde jeg skulle kaste opp flere ganger. Jeg bestemte meg for å dra hjem fra skolen fordi jeg var veldig dårlig, men måtte innom City Nord for å vente på bussen, som ikke gikk før etter en time (eller noe. Hukommelsen er veldig dårlig akkurat der). Jeg besvimte og slo en svær kul i panna (som heldigvis så og si er usynlig nå).

    Så, etter kanskje en halvtime med brekninger og ubalanse, fant jeg ut at jeg kaaaanskje skulle dra til legen for å sjekke om det var noe galt med meg, siden jeg bare besvimte sånn. Jeg kom til legen, og det tok ikke lange tida før ambulansen sto på døra med båre og hele sulamitten. Følte meg som tidenes pasient. Da ble det min livs første tur i blålys. Som jeg sa til hun ambulansedama: "Jeg har alltid hatt lyst å være i ambulanse, men når man først ligger her, så er det ikke så veldig gøy". 

    Da jeg kom på sykehuset ble det GUD så mye venting. Jeg lå i nærmere to timer alene på undersøkelsesrommet, der en sykepleier nå og da kom innom for å ta prøver, og turnuslegen kom for å spørre masse spørsmål jeg ikke kunne svare på (joda, jeg visste navnet mitt og bursdagen min, hallo) 

    Så, i tre-tida fikk jeg endelig komme til CT-undersøkelse. Da var det på med krage, noe som var utrolig ubehagelig. Når jeg lå, kunne jeg kun se opp i taket, og når jeg satt kunne jeg ikke snu på hodet. Jeg måtte ha kragen på i to timer, og da jeg endelig kunne ta den av, var det som å få vekk en byrde fra skuldrene. Jeg fikk besøk etter CT-undersøkelsen, noe som var utrolig koselig! Miriam kom en tur innom! Jeg hadde ikke vært med henne på år og dag, så det var veldig godt å se henne igjen. 

    Haha...

    Allikevel, tross alt, så var det jo en erfaring... Jeg kan vel se på det som noe slikt. Og jeg kan ikke annet enn å le av meg selv  hvem andre enn meg er det som klarer å ødelegge russetida på det viset? Jeg ble skrevet ut klokka 10 i dag, dro på skolen en tur, men dro hjem fordi jeg ble så kvalm og sliten. Nå har jeg sovet noen timer, og er klar for å erobre verden! Neida. Først skal jeg se om jeg overlever eksamen (opptrekning skriftlig i morgen) 

    Jaja... 

  • ~ FØR JEG DØR ~

    Som noen kanskje allerede har sett, har jeg blogget om en fjelltur jeg har lyst å unne meg før jeg dør. Det inspirerte meg til å lage et innlegg om ting jeg har lyst å gjøre før jeg dør. Jeg er nemlig en stor fan av spontane, gale og farlige ting. Haha. Jeg elsker utfordringer og synes det er dritkult å gjøre ting jeg egentlig vet jeg ikke tør. Jeg elsker det adrenalinsjokket man får av å gjøre ting man ikke føler seg helt trygg på. Her er noen ting jeg vil gjøre før jeg dør:

    - Dykke i Great Barrier Reef




    - Hoppe i fallskjerm
    - Besøke en konsentrasjonsleir
    - Gå over en isbre
    - Ri på kameler
    - Isbade
    - Ta lederutdannelse i Forsvaret
    - Gå inn i en pyramide
    - Løpe et maraton



    - Dykke med hai
    - Svømme med delfiner
    - Gå på Den Kinesiske Mur



    - Rafting i Sjoa (og i Saltstraumen)
    - Få en tatovering
    - Fly et jagerfly


    - Stå på vannski
    - Kjøre hundeslede
    - Bestige noen av verdens høyeste fjell; Mount Everest, Kilimanjaro, Elbrus og Mount Blanc


    Mount Everest med sine 8850 moh. 

    Kommer ikke på noe mer i farta, men det er så utrolig mye jeg har lyst å gjøre. Jeg har dessuten lyst å reise til alle verdens land og bo i et annet land i minst et halvt år. 

  • JEG SKAL BLI TANTE!!!!

    Jeg hadde lagt meg, også våkner jeg av at tvillingene b(/d)rilljerer utenfor rommet mitt med drillstavene sine. Jeg var dehydrert etter å ha vært hos tannlegen, så jeg kunne like gjerne bare stå opp og hente meg et glass vann. Så en liten tur innom facebook. ENDELIIIG!! Endelig har broren min og kjæresten hans gjort det offisielt at de venter barn i oktober! Åååh, jeg er så spent! Hahah, jeg fikk vite det mens jeg var på skolen, og jeg ble så glad at jeg ikke klarte å tenke engang. Det blir såå spennende! Jeg var redd jeg kom til å bli den første av oss til å få unge, men de redda meg der, ja. 


    Kan bare meddele at dette er bilder fra den gamle bloggens arkiv, og man kan ikke se bakken enda her oppe i nord. Det er godt over en meter med snø. 

    Jeg gleder meg så mye, er utolmodig allerede... Har begynt å tenke på hva jeg skal ha på meg i barnedåpen, sett på leker jeg skal kjøpe, og mest av alt, jeg er såå spent på om det er gutt eller jente!! Når jeg vet det skal jeg begynne å kjøpe gaver med en gang. Haha. Jeg har jo ikke holdt en baby siden Hanne og Martine var babyer, og det er jo 13 år siden nå.... 

    Er du tante? 

  • FLAUT Å VÆRE ROSABLOGGER?

    Hva er egentlig en rosablogg? Det er ikke ment bokstavelig, det er ikke sånn at om bloggen din er rosa, er du en rosablogger. Kjennetegn på en rosablogger er at de blogger om klær og antrekk, wants og buys, sminke, ting de spiser og ting de gjør. Det er kun du selv som står i fokus, og du konsentrerer deg om å fortelle alle om hva du liker og ikke liker. Slik vil allefall jeg beskrive en rosablogger. Jeg vet at jeg selv er en rosablogger. Jeg skriver om hva jeg har på meg, hva jeg har gjort, og hva jeg vil gjøre. 

    Jeg har blogget siden 2009, på to forskjellige blogger. Først denne, så en annen, og så tilbake til denne igjen (etter å ha slettet nøyaktig 1000 innlegg). Jeg tok en pause da jeg fikk øynene opp for hvor patetisk bloggingen min hadde blitt. I 2009, da jeg var 15 år, visste jeg ingenting om topplister og hva man kunne få for å være blogger. To år etterpå reiste jeg til Afrika takket være bloggen. Jeg hadde tusenvis av lesere og fikk masse tilbud fra ivrige bedrifter som ønsket å sponse bloggen min, eller som jeg vil kalle det, kjøpe troverdighet.

    I dag brukes unge bloggere hele tiden som reklame for bedrifter. Vi får ting for å blogge om hvor bra de forskjellige tingene er. I dag har jeg ingen sponsore, og jeg takker nei om jeg får tilbud. Grunnen er at jeg for det første ikke ønsker å gi en falsk mening om produkter og jeg ønsker ikke å bli "kjøpt" (og jeg får bare idiotiske og dårlige tilbud). Allikevel skal jeg innrømme at jeg er en smule sjalu på de som ligger på topplisten i dag. De er bortskjemte av tilbud, og tjener så mye på å blogge at de ikke trenger å jobbe engang. Det finnes tusenvis at unge jenter som ønsker å være i den posisjonen og dermed prøver å være som de som ligger på topplisten. De som ligger øverst på topplisten er, så vidt jeg vet, rosabloggere og mammabloggere. Det er trend - for det er det folk ønsker å lese. Folk synes det er gøy å lese om andres antrekk, hvordan det er å skifte bleier og om folk som deler sine innerste problemer og vansker. 

    For meg er det litt flaut å si at jeg blogger. Fordi man sammenligner gjerne en som blogger med rosabloggere. Bloggerne er dagens viktigste inspirasjonskilder, og er viktige for alt av reklame og trender. Når noen ser at de kule, pene bloggerne fra topplisten har noe nytt fra Bik Bok (f.eks.) så drar de gjerne dit for å kjøpe det samme, for å bli like kul og pen. Jeg ønsker ikke å bli sett på som en rosablogger, selvom det kanskje er det jeg er. Jeg ønsker ikke at folk skal tenke på meg som en forvokst fjortis med interesse kun for sminke og klær. For det er bare en del av meg som liker mote og shopping. Jeg blogger om mye av det jeg gjør, men målet mitt er å bli en flinkere blogger. Skrive om meninger og tanker, og jeg ønsker å være et forbilde som kan gi hverdagen en mening, og ikke bare med klær, sminke, fest og moro, men også av den litt mer virkelige delen av livet. Derfor sluttet jeg, og planen var at jeg ikke skulle begynne å blogge igjen før jeg hadde fått orden på ting, og hadde interessante ting å blogge om. Jeg vil ikke si at livet mitt er så interessant akkurat nå, men jeg er veldig glad i å skrive, og ha et sted å publisere bilder (har vel spammet facebook med bilder i periodene jeg ikke har blogget).

    Blogging har blitt gjort til noe kunstig de siste årene, mener jeg. Det er blitt så utrolig viktig at bloggerne ser bra ut. De øverste på topplistene tar silikon og er avhengige av extentions og selvbruning. Det er ikke alle som legger ut bilder av seg selv uten sminke, og man skal fremstå som mest mulig perfekte. Uten for mye fett på kroppen, uten kviser, med fint hår og fin sminke, fine klær og de dyreste tingene. Ting skal være mest mulig perfekte. 

    Det finnes også bloggere som blogger om foreksempel kreft, selvskading, psykisk motgang og dødsfall. Mange bruker en blogg som terapi, for å legge fra seg tanker og se hva de selv tenker, svart på hvitt, mens noen virker som de gjør det kun for oppmerksomhetens skyld. Det er helt utrolig, jeg har sett jenter som oppretter en blogg fordi de er to uker på vei gravide. Jeg synes det er et rop om oppmerksomhet, noe som er litt trist i grunn. Vi er et samfunn som må få oppmerksomhet via internett. Bursdager, for eksempel. Hadde du husket bursdagen til de 600 vennene dine om det ikke hadde vært for facebook? Tror ikke det, nei. 

    Det som selger i dag, er jo nettopp rosabloggere. Ønsker du å ha mange lesere, er det nesten bare å være rosablogger som hjelper (eller gå direkte mot strømmen, slik som hun som ble kjent over natta). Jeg husker målet mitt hele tiden var å komme på topplisten en dag. Jeg ville bli kjendis! Da jeg faktisk gjorde det, syntes jeg bare det var et slit. Folk hadde så utrolig store forventninger til deg. Enten at bildene var for små eller for mye eller for lite tekst, for lite bilder, for mye bilder, for kjedelig eller for barnslig. - Også må du alltid passe deg for hva du skriver. Det er ikke mulig å skrive bare det du ønsker.

    Samtidig som jeg sier jeg er rosablogger, vil jeg på noen måter si jeg ikke er det. Jeg har blogget om ting som jeg vil se på som minner, og ikke bare "antrekk" og slikt. Jeg blogget om første gangen jeg skøt med AG3, og da jeg og Siri tok tog til Fauske (nabobyen) uten peiling på hva vi skulle gjøre der, jeg blogget om masse forskjellige fjellturer og ja - minner. Ting jeg ønsker å huske. Så på en måte, vil jeg ikke si at jeg er en typisk rosablogger. 


    //minner, ting jeg vil huske

    Så, til spørsmålet, er det flaut å være rosablogger? Noen synes nok at det er veldig kult å være rosablogger. Noen ser opp til dem og synes de er de kuleste i verden, mens andre mener de bare er patetiske og fortapte sjeler som mangler et liv og ikke eier selvstendighet og verdighet. Jeg synes det er flaut å være rosablogger, fordi jeg ser på en rosablogger som en som ikke har vokst opp og som lever i sin egen lille boble. Som ser verden som et paradis og som ikke ser lengre fram enn til lunsj.

    Hva mener du om rosabloggere? Er alle rosabloggere falske, eller er de gode rollemodeller? 




  • hits