Hege Davidsen -
Forside Add meg Om meg Kontakt

THINKING

//bilder fra det gamle bloggarkivet mitt, foto av søstera mi, Martine

Den siste uken har bloggen bare blitt liggende og støve ned, men det er fordi jeg har hatt så utrolig mye going on. Jeg har mye å tenke på og mye å gjøre. Ikke minst jobber jeg mye for tiden! I natt får jeg ikke til å sove, nå er klokka 4 og jeg skal snart stå opp. Jeg sov i tre timer da jeg kom hjem fra jobb i dag, da, så jeg klarer meg nok. Skulle egentlig bare titte innom og forklare hvorfor jeg ikke blogger for tiden og at jeg ikke er død (enda). 

  • FØR OG ETTER: BRYN

    Hei! I går nevnte jeg såvidt at jeg har fått fikset øyenbrynene mine. Det er bestevenninna mi, Guro, som har fikset dem. Hun går på 7. himmel Akademiet, et skjønnhetsstudie. Hun er utrolig flink og veldig nøye, - og veldig opptatt av hudpleie. 

    Øyenbrynene er jo noe av det viktigste for jenter nå for tiden. Vi studerer andres bryn, vi diskuterer og vi snakker. Vi forguder andres øyenbryn og fortviler over våre egne. Eller omvendt. Helt ærlig er bryn noe av det første jeg legger merke til hos jenter. Øyenbrynene utgjør nesten hele ansiktet!  

    7. Himmel er en skjønnhetssalong som er veldig kjent i Bodø, og nå har elevene på 7. himmel Akademiet begynt med kundedager HVER TORSDAG. Det vil si at du får diverse behandlinger til en kjempepris siden det er studenter. det anbefales på det varmeste, og jeg er sååå fornøyd med behandlingen jeg fikk. Jeg skal senere på massasje, og farge vippene. 

    På de to etterbildene er det første helt uten noe sminke på brynene, mens nummer to har jeg tegnet de slik jeg går med dem. Jeg har jo ikke så mye hår på brynene og har aldri hatt noe særlig heller, derfor tegner jeg litt ekstra på dem helt innerst. Men nå er det det eneste jeg gjør, og jeg kan GODT gå uten å tegne dem i det hele tatt! 

    Nedenfor ser du prislisten. De har massevis av behandlinger, og jeg vil anbefale disse jentene på det sterkeste, og da spesielt min kjære Guro, som jeg synes er utrolig flink! Du bestiller time ved å ringe 922 80 112 - og de har kundedager hver torsdag! Bygget de holder til i ligger i gaten nedenfor Glasshuset, på baksiden av 7. himmel. Du vil få videre forklaring når du bestiller time. Les mer om jentene og kundedagene her!  


    HUSK: RING 922 80 112 FOR Å BESTILLE TIME. 7. HIMMEL AKADEMIET ER I BODØ SENTRUM. 


    Jeg kan ærlig si at jeg har aldri vært så fornøyd med mine øyenbryn.

  • RYPEJAKT MED ONKEL

    Hallo! Den siste tida har jo bare flydd avgårde. Jeg skulle blogge om jaktturen jeg var på for en uke siden, men det ble aldri tid! Jeg var jo på jakt med onkelen min rett etter TV-innspillinga med NRK. Vi dro på det velkjente Lurfjellet, ved foten av Bodø's høyeste tind, Lurfjelltind. Her var vi på jakt i rundt 6 timer i et vakkert høstvær.  

    Lurfjellet er helt nydelig, man er virkelig omringet av høye fjell og det er bare vakkert. Rett og slett. Heldige var vi med været også, og helt vindstille var det. Kjempegøy å være på jakt med onkel, og det var jo faktisk min første rypejakt, ever! 










    I går kveld var jeg først å trena, så møtte jeg Cecilie til lunsj på Mon Ami (vi satt i to timer og snakket, gjett om vi hadde mye å ta igjen på noen få uker!), før jeg møtte Sofie i byen. Vi var og så i litt butikker, handlet inn til vårruller og så var vi innom BK (jeg spiser ikke burger, så det var bra jeg hadde spist på forhånd), - så dro vi til henne og lagde vårruller med Karinca og Ida, og senere kom vesle Kristina som reiste til Afrika i dag!! Vi så en animert Afrika-film, hehe. Så koselig. Sov i byen til i dag, og var å fikset bryna hos Guro, som går på 7. himmel Akademiet. Skal fortelle mer om det i morgen!! Nå skal jeg sove en god natt søvn. 

  • VELLYKKET INNSAMLING

    Hei! Tusen takk for alle fine hilsninger på facebook, SMS, e-post, kommentarer her, og ute på gata. At det slo såpass bra an med bøssebæring på hest var veldig gøy å se. Vi fikk litt problemer da vi skulle laste på hestene på henger, og det endte med at vi kun tok med én hest, Spangmin. Han var utrolig flott, og barn fikk hilse, folk tok bilder og godgutten fikk til og med gulrøtter! Selv om det ble litt kjedelig for han å stoppe ved hvert hus, tror jeg også han syntes oppmerksomheten var fin. 

    Den absolutt største gleden, fikk vi nok da vi besøkte eldrehjemmet. De hadde spurt etter oss, om vi kunne komme dit, og selvfølgelig kunne vi det. De syntes det var kjempespennende og gøy med en hest, og det var utrolig morsomt å se smilene på de eldres fjes, da en stolt, svart og stor hest trappet opp på gårdsplassen utenfor hjemmet. 

    Det var én ting vi ikke hadde tatt med i betraktning. Spangmin hadde brutt seg ut av boksen sin i natt og høvla inn med kraftfôr. Han hadde så vondt i magen, og gikk rundt og bæsja små bæsjeklatter noen av stedene vi var på. Herregud! Vi hadde ikke tenkt på at han kom til å drite! Men folk tok det med et smil og vi (Hanne og Martine) fikk fjerna det med en gang.

     


    Mamma klarte jo selvfølgelig ikke å ta et klarere bilde, men det duger. Se så fin kaldblodsen er da! 

    Alt har gått bokstavelig talt i ett siden onsdag, og jeg har nesten ikke sovet på de dagene. Jobb, begravelse, TV-besøk, jakt, jobb, innsamling, jobb, og nå sitter jeg her i senga med tre dyner over meg og et pelspledd bak meg, og har innsett at vinteren har kommet. Kulde er noe av det verste jeg vet, og jeg takler ikke å fryse...... 

  • TV-INNSPILLING PÅ GÅRDEN

    I går var det en veldig spesiell dag fra morgen til slutt. Da jeg sto opp var det rett ut i stallen, fordi NRK kom nemlig på gården for å filme til et TV-opptak til nyhetene. På søndag skal jeg og mine to tvillingsøstre gå som bøssebærere for TV-aksjonen, eller rettere sagt; RI som bøssebærere. Det skal bli bra! Vi var på nyhetene i går kveld, men jeg fikk ikke sett det selv siden jeg ikke rakk det. 



    Hestene har fått egne dekken kun for anledningen, og alt er klart for en runde på dørene i Saltstraumen i morgen.

    Det hele startet egentlig med at jeg satt i senga mi en søndagsmorgen med litt dårlig samvittighet, og tenkte på hvor mange som lever for 1 krone om dagen (ja, de gjør det ofte i Afrika). Jeg googlet meg rundt til jeg fant ut at det bare var en uke igjen til årets TV-aksjon. Jeg meldte meg på uten å tenke to ganger, og begynte å planlegge. Én tanke ble til fem, og plutselig sto NRK på døra. Hehe, etter at jeg måtte spørre om vi kunne gå på et sted med litt flere hus enn det som er tilgjengelig hos oss, ønsket TV-aksjonen å kontakte media. Vi synes det er stas at TV-aksjonen selv og NRK synes dette var et bra tiltak og at de ønsket å lage nyhetsreportasje om oss. 

    Når det gjelder hvorfor jeg er så opptatt av aksjonen, og hvorfor det betyr så mye for meg å kunne gjøre dette, så er det fordi jeg selv har sett folk gå flere kilometer for å hente vann. Da jeg var i Afrika, gikk barn flere timer om dagen for å hente vann og vi snakket med mange av disse. Kan vi hjelpe dem til å gjøre hverdagen litt enklere, så er det klart jeg bruker alle mine midler og begge mine hender.

    Dette er en sak jeg virkelig brenner for, og jeg er så stolt over søstrene mine som er så flinke og så fantastiske at de er med på dette 110%. Vi har alle tre sydd og klipt og limt og malt og planlagt alt, og tvillingene satte i gang med å hjelpe med en gang de kom hjem fra Polen. 

    Vi hadde lyst å gi TV-aksjonen litt større fokus, og gjøre det litt annerledes. Vi er jo dessuten hestejenter (eller de er, jeg er mer sånn "å, se på den store, søte hesten ja den skal jeg ikke røre") - så hva passet vel bedre enn å ri fra dør til dør. Litt latskap lå det kanskje i det også? Så slipper vi å bruke beina. Haha! 

    Hanne og Martine har trent hestene til å gå på hengeren uten problemer i dag, og i morgen kjører vi over bruene med de to sjarmtrollene, og satser på noen åpne dører!! I år er årets tema vann. Rent vann til over én million mennesker. Les mer om aksjonen her.

  • TV-AKSJONEN 2014

    Jeg har hatt mine problemer, mine vanskelige tider, mine tunge stunder, og for meg, har det vært veldig hardt. Allikevel anser jeg meg selv som en av verdens heldigste mennesker. Jeg er det. Jeg bor i et av verdens rikeste land, jeg har verdens beste støtteapparat rundt meg, jeg har (i mine øyne) verdens beste familie og venner. Ja, jeg er en av verdens heldigste mennesker. 


    Bildekilder: HER HER HER HER HER

    Etter å ha vært i Afrika og opplevd fattigdom på nært hold da jeg var bare 17 år, og visste lite eller ingenting om fattigdom, har jeg sett hvor grusom verden kan være. Hvor urettferdig ting er. Mange unnskylder seg med at "ja, men vi har jo ikke VALGT å være rik, vi ble født her i Norge, og har hatt flaks, vi kan jo ikke noe for at vi er rike". Noen får seg til å si "hvis de har det så fælt, så kan de vel bare få seg en jobb og slutte å syte?". Mens vi sitter å lager slike dumme unnskyldninger, dør det mennesker i verden. Hele tiden, hver dag. Vi har det så bra, at det er vanskelig å forstå hvor dårlig andre kan ha det. 


    Foto: PRIVAT

    Visste du at 200 kr er nok til å gi et menneske rent vann for resten av livet? 
    200 kr for meg er nesten ingenting. Jeg kjøper hårprodukter hver måned for den prisen. Jeg kjøper ting jeg ikke husker at jeg har kjøpt etter en uke for den prisen. 200 kr er hva jeg bruker på drikke en helg jeg skal ut på byen og ha det gøy. Jeg kan godt droppe en helg på byen for å gi et menneske vann for resten av livet. Og det kan du og, hvis du vil.

    Jeg begynte å gråte da jeg leste om årets TV-aksjon. Det gjør virkelig vondt i hele meg at det er så mange mennesker som har det så vanskelig. Jeg har aldri tenkt på vann som et problem. Jeg blir gretten hvis vannet er varmt, og ikke blir kaldt fort nok. På et annet sted på kloden dør et barn fordi vannet var forurenset.   

    Vann er årets tema for TV-aksjonen. Et tiltak som skal gi én million mennesker varig rent vann. Sudan, Sør-Sudan, Etiopia, Somalia, Tanzania, Afghanistan, Pakistan og Haiti. Man kan tro at vann er til for å gjøre deg mindre tørst, og det er jo først og fremst derfor vi drikker vann. Kroppen fungerer ikke uten vann. Og rent vann er helt grunnleggende for en god helse. Folk dør fordi de må drikke forurenset vann. Hvor sykt er ikke det? Men, til poenget mitt, vann har andre ringvirkninger. "Tilgang til vann vil sikre avlinger og mat til befolkningen. Kvinner og barn får mulighet til utdanning og arbeid når de ikke må bruke mange timer hver dag på å gå etter rent vann. Når turen etter vann blir kort er de også mindre utsatt for vold og seksuelle overgrep." (hentet fra hjemmesiden til TV-aksjonen)

    Jeg kommer til å gå som bøssebærer med søstrene mine i Saltstraumen på søndag, og jeg håper at du åpner din dør når bøssebærere fra ditt hjemsted kommer, for dette er en sak som er så utrolig viktig. Kan du også droppe en kveld på byen for å redde et liv? 




    Barn burde kunne leke ute med vennene sine, gå skole og få en utdannelse. Ikke gå 5 timer for å hente vann til familien sin. (Begge foto over er private.) 

    Jeg skal fortelle dere en historie. Det er en helt sann historie, og er historien om hva som skjedde med en 13 år gammel jente i Zambia. Hun fortalte meg den selv da jeg var med på NORAD's prosjekt til Zambia i forbindelse med bruk av bistandspenger i 2011 (hun var nå ganske mye eldre, men jeg husker ikke hvor gammel hun er nå). Denne historien har brent seg fast i minnet mitt, og jeg tenker ofte på denne jenta. Jenta var med i et av NORAD og Norges Idrettsforbund sine prosjekter, et treningsprosjekt for prostituerte som jeg ikke husker navnet på lengre. Jeg antar det var der hun lærte seg engelsk. 

    Hun var 13 år den gang. Hun bodde i et hus sammen med moren sin og mange søsken. Huset deres var et lite murhus, som var på størrelse med en liten gang. Der inne sov dem alle sammen. Hun skulle hente vann, fordi de hadde ikke innlagt vann i huset, slik vi har. Hun måtte gå langt, flere kilometer, helt til nabobyen. Vannet skulle brukes til å drikke, og for at de skulle kunne vaske seg. På turen ble hun overfalt og voldtatt. Hun levde i skam og kunne ikke fortelle det til noen. Hun gikk med dette alene i mange år. Hun var bare 13. Hun skulle bare hente vann. Men det var vanlig. 


    Dette er hjemme hos en familie hvor de bodde 8 stykker i et kjempelite hus. Men humøret holdt de oppe og lykkelige var de. Foto: privat 

    Jeg kjenner tårene presse på. Det er så mye ondskap i verden, og ingen har kontroll. Det kommer aldri til å forsvinne. Det vil alltid være mennesker som er så fæle mot andre. Men det finnes små tiltak. Vi rike kan gi til de fattige. Vi kan faktisk redde liv, uten at vi såvidt merker det på lommeboka. Så her sitter jeg, og ber for at du støtter TV-aksjonen på søndag. 

     Og hvis du har tid, kan kanskje du også melde deg som bøssebærer? Det kan du gjøre HER


    Foto: PRIVAT

  • A LITTLE SCARED FOR LIFE

    Hallooo. 

    I går dro jeg som vanlig til byen. Dro tidlig, slik at jeg fikk tid til å trene først. Så bestilte jeg take away sushi, fordi jentene og Simon ville på Burger King, og jeg liker ikke burger. Etter at vi hadde spist, dro vi på Norgespremieren av Annabelle, skrekkfilmen alle har gledet og gruet seg til. Jeg var sliten i beinmargen etter filmen, herregud. For en film. Den bare gikk helt inn for å skremme oss ihjel. Gjett hvor lite lyst jeg hadde til å sove alene i natt, da...

    Nå har jeg tenkt å vaske klær, pakke og ordne litt, for det er ikke så mange dager til jeg skal flytte nå! :) 

  • TING JEG LIKER VED Å JOBBE I BUTIKK


     

    Etter at jeg postet innlegget om ting kunder gjør som irriterer kassepersonellet, fikk jeg masse spørsmål. "Er det så ille å jobbe i butikk?", "wow, stakkars, er alle kunder slik?!", "hvordan holder du ut?". Og ja. Det finnes mange irriterende kunder, og mange mennesker du har lyst å riste litt vett inn i. Men allikevel elsker jeg å jobbe i butikk, for selv om det finnes et par irriterende kunder, er det tusen andre som virkelig gjør det verdt å jobbe der. Her er noen grunner til at jeg liker å jobbe i Kiwi Påls Vei.

    De andre ansatte
    Jeg kjenner ikke alle så veldig godt, men de jeg har rukket å bli kjent med til nå, er skikkelige herlige mennesker, og jeg er kjempeglad for å ha så flotte kolleger. De er morsomme, inkluderende, hyggelige og hjelpsomme. Og så er de flinke.

    Frukt- og grøntgarantien
    Hehe, jeg er stolt over å jobbe i Kiwi, hvor vi er så opptatt av frukt og grønt at vi faktisk har en frukt- og grønt-garanti. Du skal alltid være trygg på at frukten du kjøper hos oss er frisk. Og jeg er jo veldig glad i frukt og grønt, og nå når jeg går i andre butikker kan jeg tydelig se om det er jobbet med grønt-avdelingen! Jeg er dessuten blitt veldig nøye på frukt jeg velger ut selv.

    Kundene
    Som nevnt, er det kunder som kan få det til å ryke av panna di, men det er også så mange søte, flotte kunder, som gjør at jeg har en skikkelig fin dag på jobb. De er hyggelige, svarer hei, smiler og takker for seg. De respekterer oss som jobber i butikk, og er forståelige på at det ikke er vi som jobber der som bestemmer hva ting skal koste, eller at vi ikke har det syltetøyet du er på utkikk etter. Og så er jeg veldig glad i mennesker, og synes det er såå gøy å være blant folk, og elsker å jobbe hvor jeg møter så mange forskjellige mennesker på én dag! 

    Rutiner
    I Forsvaret er det rutiner på alt. Fra man står opp og slår av vekkeklokka, til man slår den på igjen på kvelden. Det har jeg vært vandt til en god stund. Rutiner på jobben der som Crew Chief-Assistent. Rutiner for alt. Og jeg liker rutiner. Jeg liker når du har faste ting å gjøre, - man får et slags system og man jobber nesten på autopilot. Jeg føler jeg har veldig god kontroll når jeg har rutiner å følge.

    De kjekke guttene som handler
    Hehe, er dette innafor å fortelle? Men det er jo en del eye-candy innom?

    Stress
    Jeg vet ikke hvorfor, men jeg liker å jobbe under stress. Når det er masse kunder og jeg må løpe frem og tilbake og det er mye å gjøre, da liker jeg meg godt. Da går også tiden veldig fort og plutselig er arbeidsdagen over! Men det er ikke like gøy hvis man ikke har tid til alt man skal gjøre... 

    De søte små
    Når små barn kommer og sier "hei" og spør hva jeg heter. Eller som en gang ei lita, kjempesøt jente utbrøt: "Oi! Du var pen!", haha! Sjarmerende unger som ikke aner hva de snakker om?

    At det er noe å gjøre hele tiden
    Du har ikke tid til å ha med telefonen på jobb. Det er uansett ikke lov. Men, du har alltid noe å gjøre, så det er så vidt man har tid til å sjekke klokka. For det meste. Jeg liker at det ALLTID er noe jeg kan gjøre. Jeg kjeder meg aldri på jobb. Og så jobber jeg med herlige mennesker som gjør det gøy å være på jobb også.

    Sjefen min
    Jeg må få skryte litt av sjefen min også. Hun holder oss alltid oppdaterte og inkluderer oss via facebook, mobil og på jobb. Hun er utrolig hyggelig og det beste av alt er at hun sørger for at butikken går som den skal. Vi får vaktlister når vi skal, alltid god tid ute, vi har regler å forholde oss til og vi vet alltid hva vi skal gjøre. Vi får beskjed på ting som må gjøres bedre og ting som blir gjort bra. Det er viktig med både ris og ros, og det har Monica forstått!

    Når man får til noe nytt
    Jeg tror jeg lærer noe nytt hver gang jeg er på jobb. Det synes jeg er veldig gøy. Hver dag oppstår en ny situasjon, og det er om å gjøre et riktig valg. Det er utrolig spennende!

    Å ha kontroll
    Det går jo litt under ?rutiner?, men jeg er veldig glad i å ha kontroll. Jo mer jeg er på jobb, jo mer kontroll får jeg over butikken. Jeg vet hvor det meste av varer er, jeg lærer meg flere og flere PLU-koder, jeg begynner å kjenne igjen stamkunder, og jeg kan rutinene utenat.

    Ansvar
    Å jobbe i en matvarebutikk innebærer mye ansvar. Spesielt som låseansvarlig. Har man låsing, har man ansvar for å stenge hele butikken, låse og passe på at alt er klart til dagen etterpå. Det er ansvar i alt. Alt fra å passe på at varene er som de skal, til at kunden får den behandlingen som forventes. Jeg liker å ha kontroll og ansvar, så derfor passer det fint å jobbe i butikk for min del. 

    At det plutselig dukker opp et kjent fjes
    Plutselig er det gammel-læreren som står i kassa, en gammel venninne fra barneskolen, ei du kjente i barnehagen, noen du møtte på ferie for 10 år siden.. Det er gøy hvor mange mennesker man plutselig møter på. 

    Det er flere grunner til at jeg liker å jobbe i butikk. Blant annet at man får en nyttig erfaring, man lærer så mye som man ikke trodde var nødvendig å kunne, man bruker kroppen i jobben, og man kan handle maten sin på jobb. Haha... Jeg stortrives i butikk, jeg! 

    Hva jobber du som? og trives du?  

     

    Innlegget er forhåndsskrevet.

  • LATELY

    Det har vært litt hektisk i det siste, kan man si. Jeg har nesten ikke vært hjemme de siste dagene, haha. I forigårs møtte jeg kjære Cecilie. Vi dro på Mon Ami, og det var superkoselig. Jeg har spist veldig mye ute i det siste. Har vært med bestemor et par dager på rad i byen for å hjelpe henne med noen ærender, og det har alltid endt med et cafébesøk. 

    I går, etter at jeg hadde vært hos legen, gikk jeg en lang tur med hunden hans, siden han ikke fikk tid selv, haha. (Legen min, hvis du ser dette, så er hunden din veldig søt og snill og veldig, veldig ivrig, så det gikk bare fint!) Jeg tror jeg gikk over hele Tverlandsskogen, helt bort til Naurstad, og så til Oddan og så til vanntårnet, og vi rotet oss bort i granskog og alt mulig rart. Å gå i skogen i converse var kanskje ikke et sjakktrekk, for de er ganske glatte... Men jeg falt ikke, heldigvis... 

    Ellers har jeg bare trent og vært på shopping og jobbet. 

  • my first big step

    Gud som jeg har gledet meg til å fortelle dere det! Jeg har fått meg leilighet! Jeg og søstera mi skal flytte inn til byen sammen. I dag har vi skrevet kontrakt, og jeg kan ikke vente med å flytte ut. Vi har snakket om det så lenge, - vi har så lyst å bo i byen. Og nå skjer det endelig. Vår egen leilighet! Vel, ikke helt vår da, vi leier bare. Men det er allikevel helt fantastisk. Leiligheten er fult møblert og vi trenger nesten ingenting. Jeg har veldig lyst å kjøpe mine egne ting, men det får bli pynteting og andre ting som ikke allerede er der. 

    Jeg gleder meg sånn til å flytte inn, pakke ut, og vise dere den flotte leiligheten! Søster får det største rommet, men mitt rom er stort det også. Leiligheten ligger så sentralt at jeg kan gå til jobb, noe som er helt perfekt. Jeg hadde tenkt å kjøpe ting til leiligheta i dag, men kom på at det er jo liten vits når jeg egentlig ikke vet hva jeg trenger og hva som mangler. I stedet for kjøpe jeg meg verdens deiligste pelspledd fra Kid, vaskekluter til å ha på badet og et lys. Haha. Ikke helt i shoppehumør, faktisk. 

    Forresten, jeg klarte å miste bankkortet mitt på jobb på vakta mi på lørdag, og i går fant en på jobb kortet,- gjett hvor det lå? I papp-pressa. Flaks at det fungerte og ikke var en skramme på det....Vel vel. Nå skal jeg begynne å rydde på rommet mitt, og fordi jeg er så gira og fordi for alt jeg vet, er det snakk om få dager til vi kan flytte inn i den nye leiligheta, så skal jeg begynne å pakke litt skrot. 

    Men først (let me take a selfie), skal jeg sitte litt på senga, snakke med jentene mine, og spise snop. 


    Hater egentlig cola, men ble tvunget til å kjøpe den siden Celine kjøpte "Hanne", og tvillingsøstrene våre heter Hanne og Martine... Haha! 

     

  • MY EVERYDAY MAKEUP

    God morgen! Jeg skal straks til byen for å gjøre noen ærender. Men siden jeg sto opp så grasalt tidlig, så fikk jeg tid til å skrive et blogginnlegg før jeg drar. Og hva passer vel bedre enn å skrive om mine morgenrutiner når det gjelder sminke? 



    Først bruker jeg en primer fra Kicks, men den glemte jeg å ta bilde av. Så har jeg på concealer fra clinique. Denne er kjøpt på tax free, og jeg eeelsker den. 


    Foundationen jeg bruker, er fra apoteket. Den har jeg brukt siden i fjor høst, og nekter å kjøpe noe annet. Den dekker ikke porene, og er veldig fin for huden. Jeg har aldri brukt foundation som fungerer bedre enn denne, i hvert fall. Jeg bruker en foundationbørste fra kicks, som jeg ganske nylig kjøpte faktisk. Den er helt fantastisk. Foundationen blir lett ført på og ingenting eller lite sitter igjen i børsten. 


    Til øyne og lepper bruker jeg litt forskjellig. Det er enten bare carmex på leppene, eller så bruker jeg en lipgloss fra gosh. Elsker fargen på den, og et sjakktrekk med den er at den har både lykt og speil, så man kan ta den med hvor som helst. Til øynene bruker jeg enten kun dipliner, eller både dipliner og øyenskygge. Eller bare øyenskygge. Eller ingen av delene. Det varierer veldig etter hva jeg skal eller hva jeg gidder. I dag har jeg på dipliner og øyenskyggen dere ser på bildet over.

    Jeg bruker også et pudder i kinnene, men også det glemte jeg å ta bilde av. 

    Jeg har egentlig null peiling på sminke og bryr meg lite om merker og sånt, så lenge det fungerer. Det eneste jeg er nøye på, er foundationen. Men nu hørst vi, jeg skal ut på bytur! :)

  • KATASTROFE-VIPPER

    Hei! De som har lest bloggen min en stund, eller kjenner meg privat, vet at jeg tidligere har brukt vippeextensions, og valgte å begynne med det igjen da jeg dro til Tyrkia, fordi et nytt sett der nede er bare halve prisen av hva det koster i dyre Norge.

    Jeg hadde en del problemer nede i Alanya, første gangen jeg tok på der, var jeg ikke fornøyd, da hun tok på veldig lite, og jeg syntes det så veldig tynt ut. Jeg fikk lagt på mer der og da, og da så det litt bedre ut, men jeg var enda ikke fornøyd. Så jeg fikk fikset det på en ny salong, og heller ikke da var jeg særlig fornøyd. For å være ærlig så jeg ikke noen forskjell. Det jeg la merke til, var at de var veldig svarte (jeg har jo lyse fra før, så det var godt), og de var veldig lange. 

    Tror dette er dagen der-på med dagen der-på-dipliner. Slik så allefall vippene ut etter at jeg hadde ordnet dem første gang. 


    Her er et resultat etter at jeg hadde fikset dem andre gang i Tyrkia. 

    Slik så vippene ut et par dager før jeg fikk påfyll her i Norge. Dagen jeg skulle fikse dem, hadde jeg mistet enda flere. 

    Etter to uker, så de helt grusomme ut. Jeg har ikke ord for hvor vanskapte de så ut, faktisk. Jeg hadde heldigvis fått bestilt meg time hos Dermika, en skjønnhetssalong i Bodø som jeg har gått til før og som jeg elsker. De er rene, hyggelige og avslappende. De ansatte er godt kurset og vet hva de gjør. Hun som behandler vippene mine heter Natalja, og hun er veldig flink, og gjør jobben nøye og effektivt. 

    Hun fortalte meg en del sjokkerende ting.

    1. I Tyrkia hadde de brukt alt for mye lim. På oversiden var det veldig tydelig, limet vistes veldig godt. Dette gjorde at vippene limte seg fast i hverandre. De holder ikke noe lengre av den grunn, heller. 

    2. Vippene var satt på slik at mine egne, ekte vipper ikke kunne vokse ut. De ville vokse ut på siden, under eller over, og krølle seg, og eventuelt knekke. Til slutt ville de sluttet å vokse. Jeg kunne mistet mine egne vipper.

    3. Vippene de brukte, var ikke enkelt-vipper, slik som er det fineste man kan bruke, og det mest naturlige. Det var en vippe som på en måte var tre vipper. Altså var det én rot, men tre vipper som "voks" ut fra den. Det gjorde at når én vippe falt av, så det ut som jeg hadde mistet mange, og det var da tydelig når jeg mistet en vippe midt på. Det er altså tilfellet dere kan se på bildet over. 

    4. Lengden var jo fin, synes jeg egentlig, men det var nok for langt for min del. Det blir veldig tungt for røttene, og dermed faller de av lettere. 

    Jeg var utrolig heldig som fikk fikset vippene mine. Natalja fjernet de gamle vippene, og la på nye, og fikset det ordentlig. Det føles mye bedre, vippene klistrer seg ikke sammen, vender seg ikke om, gjør ikke vondt, svir ikke, og er rett og slett pene også. De er litt korte, - for denne gangen tok jeg bare 10-11 mm, og i Tyrkia hadde jeg 12-15 mm (tror jeg...). 

    Jeg har ikke fått tatt noe etterbilde med speilrefleksen, og på mobilbilder vises det jo veldig dårlig, som dere ser på de to øverste bildene i forhold til det neste. 



    Det første bildet her er rett før behandlingen. Det ser fælt ut ja? Bilde nr 2 er rett etter den første behandlingen (jeg måtte ha to behandlinger for å få det som det skulle være). Det tar ca. 2-3 uker før de ser stygge ut og man er nødt å bruke sminke i tillegg. Har faktisk ikke noen øye-selfies på telefonen for øyeblikket, da jeg rett og slett har glemt det. Nå er det en uke siden jeg var til behandling, og de begynner å falne litt allerede. Skal begynne å bruke mascara lett over dem om en ukes tid, tror jeg. 

    Til sammenligning kan jeg jo forresten legge ut et bilde fra da jeg ikke hadde vipper, men bare brukte mascara.


    Tenkte ikke engang over hvor stygt det så ut der og da... 

    Jeg angrer allikevel ikke på at jeg tok det i Tyrkia, fordi det så bra ut der og da, og jeg var så heldig at jeg fikk fikset det ganske kjapt. Allikevel anbefaler jeg ikke å ta det i Tyrkia, fordi det er veldig vanskelig å vite hvor man kan ta det hvor det faktisk er trygt. Første plassen jeg tok det på, var den samme plassen jeg tok det på i fjor med Guro, og da ble faktisk resultatet veldig bra. Jeg dro dit fordi jeg stolte på stedet og damen der, men det viste seg at det var en ny dame som jobbet der nå, og hun var ikke i nærheten av så nøye som hun første. Hun brukte to timer, farget mine vipper først, og gjorde det nøye og perfekt. Denne gangen brukte hun en halvtime, ingen før-behandling, og hun griste lim i øyet mitt så det svei skikkelig. Dessuten brukte hun jo som skrevet tidligere alt for mye lim. 

    Dermed kan jeg trygt anbefale Dermika Salong i Bodø sentrum med god samvittighet. De er veldig flinke og hjelpsomme og gjør jobben nøye. Aldri skal jeg ta vipper i Tyrkia igjen. 

  • take on your shoes and step outside

    Det har vært en heeerlig høstdag i dag. Har hatt to gode treningsøkter i dag, en på Stamina, og en tur på fjellet med lillesøster. Da vi kom hjem lagde vi middag til tvillingene skulle komme hjem, og i dag var det du-o-store-taco som stod på menyen. 

    Snart skal vi ned i stallen og lære oss hva man gjør med en hest i en uke. Fordi tvillingene reiser til Krakow på klassetur, og da er det jeg og Celine som må være gårsjenter. Haha. Lykke til, sier jeg bare. Sitter i senga foreløbig, er så sliten og trøtt at jeg vurderer nesten å ta en powernap. 

  • FINALLY BACK

    ENDELIG er internettet tilbake, etter masse klaging og venting på Telenor. De brukte 6-7 dager på å få det fikset, og vi måtte ringe og mase hver eneste dag, pluss klage på twitter, for at noe skulle skje. Men, de har gjort en bra jobb, for nå har jeg lynraskt nett i hele huset på alle enhetene mine. 

    Jeg har brukt den siste tiden på å sove, trene, jobbe og shoppe. Jeg har dessuten noen veeeldig gode nyheter, som jeg gleeeder meg til å blogge om, men jeg synes det er litt tidlig enda. Åh, livet er helt fantastisk for øyeblikket. Jeg sier det, det er noe med høsten, det er alltid starten på noe nytt og bra. 

    Jeg har også fått fikset øyevippene mine, og jeg har tenkt å blogge om det senere. Må bare få ting litt på stell her nå. Vi hørst! 




  • hits