Hege Davidsen -
FORSIDE INSTAGRAM OM MEG KONTAKT

MED F-16 SOM KJÆRLEDYR

Hei!

HVER gang jeg sier hva jeg jobber som i førstegangstjenesten, er det noen som lurer på hva det er for noe, og hva det innebærer. Det er ikke rart, siden det ikke er noe mange kjenner til, og jeg visste selv ikke hva det var før jeg begynte å lese om det året før jeg dro i tjeneste. Egentlig visste jeg ikke hva det gikk ut på før jeg begynte å jobbe heller. Grunnen til det, er kanskje fordi det er mye vi ikke har lov til å si. Det er også noen som HVER GANG spør om jeg flyr F-16. Om jeg er jagerflypilot. Virkelig? 20 år og jagerflypilot? I førstegangstjenesten?

Men jeg tenkte å skrive et innlegg om hva jeg egentlig jobber som og litt om hva det innebærer. Fordi jeg synes det er en utrolig kul stilling, og jeg anbefaler andre til å søke som det. Spesielt hvis du er flyinteressert og synes det høres spennende ut å jobbe tett på F-16!

Jeg jobber nemlig som Crew Chief-Assistent, eller det vi kaller for flyklargjøring. Det innebærer i korte trekk å inspisere jagerflyet før det skal på oppdrag. Vi har flygninger hver dag, noe kanskje de som bor i Bodø har fått med seg, når de blir vekket om morgenen av brølet av jagerflyene. Det er veldig mye ansvar i en slik jobb, så man må være veldig fokusert og konsentrert. På forsvarets hjemmeside står det følgende om stillingen: "Du vil få opplæring i generelle holdninger for jobbing på og rundt fly som for eksempel: hvordan ferdes rundt på flyplassen/lineområde, holdninger til arbeidet som utføres på fly, helse, miljø og sikkerhet, inspeksjoner av flymaskinen før og etter flyturene, testing og utføre lett vedlikehold på flysystemene." 

Filmen under er laget av noen som har dimmet, og er fra Ørlandet, men jeg synes filmen var utrolig fin og viser hvor utrolig stilig jobben min er! Masse creds! 

På kurset lærer du altså dette, og så utfører du en eksamen du må ha minst 70% bestått på. Deretter begynner opplæringen på stasjonen du blir sendt til. Enten Bodø eller Ørlandet. Der jobber du fra halv 8 til halv 4 (vanligvis). Noen dager er det nattflygning og noen ganger er det litt overtid. 

Hvis du ønsker å lese mer om tjenesten, les gjerne dette: CREW CHIEF-ASSISTENT (LENKE)  
Her får du også se en film hvor de forteller mer om tjenesten! 

Så - jeg er altså IKKE pilot. Det er veldig mange som spør om jeg flyr F-16, men det gjør jeg altså ikke. Det skal godt gjøres å fly F-16 i førstegangstjeneste; etter 8 uker på rekrutten og 1 måned på kurs. Nei, altså. Jeg synes det er sykt nok at jeg får jobbe så tett på F-16 og ha så mye ansvar etter så lite kursing. Men noe vi faktisk gjør, er å taue fly. Da sitter vi i cockpit mens en traktor frakter flyet fra et sted til et annet. - Og det er jo ganske stilig. Skal man først være pilot, så må man faktisk ta en utdanning på ca. 6 år. Deriblant 2 år i USA. Og det er ikke bare-bare å komme inn på denne utdanningen, skal jeg fortelle! Så nei, jeg er ikke 20 år og jagerflypilot!! 

Edit: så det skjedde noe rart med skriften, men orker ikke ordne det, for da må jeg faktisk skrive alt om igjen. 

  • MIT-øvelse og x-russefest

    Heisann! 

    Nå er jeg endelig stasjonert på min siste stasjon for nå, Bodø Hovedflystasjon. Her skal jeg være de neste 8 månedene og jobbe som Crew Chief Assistent. Det er egentlig litt synd med blogging og sånt, for det er nemlig bildeforbud og det er masse regler jeg må forholde meg til, så jeg dropper heller å blogge. Dermed kommer jeg kanskje til å blogge mer om det jeg gjør på fritiden og slikt. Men en ting jeg kan blogge om, er øvelsen vi hadde fra torsdag til lørdag!

    Det var MIT-øvelse, egentlig en kose-øvelse, men fy så støl jeg er! Og det tror jeg de aller fleste er. Vi hadde styrketester og 3000-meteren på torsdag, og på fredag gikk vi på fjelltur. Det var kjempekoselig, og vi var så sinnsykt heldig med været. Vi skulle egentlig på Steigtind, men siden det var for risky og for mye snø valgte vi å gå på Skautuva i stedet, ca. 630 MOH. Etter en fin tur på fjellet kom vi ned til frukt og fullkornsvafler, noe som var HELT fantastisk! Samme kveld hadde vi sånn 6 timer med leksjoner, før vi la oss. Dagen etterpå, uten noe søvn fordi det var umulig, hadde vi en styrkeøkt med tabata og rett etterpå en utholdenhetsøkt med pulsklokke. Det var veeeeldig tungt...







    Som sagt, helt nydelig tur i nydelige, vakre Bodø! Dagen etterpå var det overskyet og veldig tåkete, så vi var kjempeheldig med været. 

    Og så smart som jeg var, fant jeg ut at jeg skulle dra ut med jentene mine på lørdagskvelden. Haha! Men det gikk kjempefint. Selvom jeg tålte så og si ingenting, klarte jeg meg fint! 

    Det var nemlig x-russetreff, og det betydde at det var på med russebuksa for alle som har vært russ tidligere! Det var gøy å være sosial med dem igjen! Jeg dro hjem på leir igjen når de skulle dra videre, og det var egentlig helt greit for meg, ettersom jeg var sinnsykt sliten etter øvelsen. 

    På torsdag skal jeg til Trondheim med Velferden, og det gleder jeg meg kjempemasse til! FORDI! Da skal jeg møte broren min og sønnen hans, som jeg enda ikke har møtt! Altså, tantebarnet mitt! Gleder meg veldig til det! :) Men nå må jeg faktisk fikse meg, for nå må jeg dra tilbake på leir. Jeg er nemlig hjemme en tur. Hehe, det er det fine med å jobbe i Bodø, at jeg kan dra hjem når jeg vil. 

  • FORSVARETS PILOTCAMP FOR JENTER 2013

    Helga 4.-6. oktober var jeg en av 16 jenter på en camp nede i Elverum. Campen var for jenter som har et ønske om å bli pilot, og som ønsker og trenger mer informasjon om pilotutdanningen man får i forsvaret. Min største drøm har i flere år vært å bli pilot, nærmere bestemt jagerflypilot. Jeg SKAL ta småflylappen (den står høyere prioritert enn billappen), fordi det er FÅ som kan bli pilot i forsvaret. Du må absolutt være 100% kvalifisert. Og det er mye som spiller inn. Alt fra vekt til motivasjon. 

    På tur ned til Oslo fikk jeg sitte i Cockpitten til Norwegian, og snakket en hel masse med de to pilotene. Det var utrolig interessant og spennende, og jeg syntes det så veldig gøy ut å styre et så stort og viktig fly. Å sitte helt framme i flyet og få med seg himmelen og fjellene, og landingen sett fra nesen på flyet, DET VAR KULT! 


    //norwegian cockpit 

    Jeg ble hentet av lederne på Oslo Lufthavn og derfra kjørte vi til Starmoen. Der fikk jeg og Helene, som var de to første jentene som kom dit, utlevert rom. I timene som fulgte ble vi sittende å se på de som var ute å fløy på et gammelt skolefly fra forsvaret. Jeg ante ikke egentlig hva jeg var kommet til og hva jeg skulle gjennom på denne campen, men jeg fikk kanskje en liten forsmak da pilotene fra dette gamle flyet spurte om vi hadde lyst til å prøve, siden vi var de første som hadde kommet. Da var det bare å hive på seg vinterjakka; for oppe i dette flyet ville det bli kaldt! Det hadde nemlig ikke tak. Piloten spurte om jeg ønsket å ta en rolig tur, eller om jeg ønsket det tøft. Jeg svarte selvfølgelig at jeg ville ha det så tøft som man får det, og det var jaggu det jeg fikk også. Looper og andre triks oppe i et gammelt skolefly fra 40-tallet er FETT! Det er noe jeg kommer til å være stolt av veldig lenge, ihvertfall. 




    Flyet jeg fløy aller først heter Tiger Moth, og er et gammelt skolefly. Det ble produsert 10.000 av disse på verdensbasis, men i dag er det kun 4 (eller 5) som fortsatt kan fly i Norge, og et av dem fikk altså jeg prøve! Det er noe jeg kommer til å huske LENGE. Dette flyet ble brukt som skolefly før krigen, og noen ble brukt under krigen. Det var ikke så mange som ble skutt ned under krigen, - de fleste har blitt brukt for å teste de nye flyvåpnene, og blitt skutt ned med vilje. 



    Utover kvelden kom resten av jentene. Jeg hadde gruet meg litt til campen fordi jeg var helt alene og ikke kjente noen, men alle jentene var så utrolig hyggelige og jeg ble fort kjent med dem. Vi fikk en del informasjon, før vi endelig fikk gå å legge oss. Jeg la meg med mange tanker den kvelden, og gledet meg som et barn på julaften til dagen etter. Været var ikke særlig bra, så det gikk tid før vi fikk igang de første flygningene. Vi ble delt inn i grupper, hvor min gruppe var den første til å prøve ut SAAB Safari, som er skoleflyet forsvaret bruker nå. 

    Jeg kan helt seriøst ikke beskrive den følelsen av å sitte i et slikt fly, styre spakene, se jordkloden på en helt annen måte enn man er vant til, svinge oppe i luftrommet og kjenne hele kroppen bli presset med tyngdekraften ned i setet; det er så sjukt absurd som du kan få det, og fra sekundet jeg satte meg bak spakene visste jeg at det er dette jeg vil gjøre. Det er pilot jeg vil bli. 

    Det ble litt tull på grunn av været, så vi ble mye sittende inne og høre på foredrag om forsvaret og flyskolen (men det var veldig lærerikt og gøy det også!!), og vi fikk ikke flydd helikopter, som det var meninigen vi skulle gjøre. De prøvde å lande både lørdag og søndag, men fikk det ikke til. Det ble heller ikke tid til at alle fikk fly SAAB Safari-flyet, - men til gjengjeld fikk alle prøve å fly seilfly tre ganger hver. Det var VELDIG gøy. Seilflyene er fly uten motor, og når du da flyr oppe i lufta, hører du ingenting annet enn vinden som suser utenfor glasset. Det er en veldig spesiell følelse. Vi fikk teste ut funksjonene til flyet, og lærte å fly et fly; helt alene! 

    OK! Når man skal fly seilfly, blir man dratt opp av et annet motorfly med en line, og når man er kommet høyt nok, så slippes tauet, og derfra bruker flyet vinden som drakraft. Vi lærte hvor og når man får mest fart, hvordan man får fart og hvorfor man får det. Det er kjempegøy! 


    Meg og Helene, jenta jeg bodde på rom med og som også fikk fly Tiger Moth! :) 


    Hele gjengen! Tusen takk for ei fantastisk helg! 

    Helga var så full av kule ting og jeg kom hjem med minner jeg ALDRI kommer til å gi slipp på. Jeg hadde nesten the time of my life der nede, og jeg fikk veldig sansen for forsvaret igjen. Motivasjonen hadde gjemt seg under en stein det siste halvåret, og ble løftet frem av dyktige piloter og ledere fra forsvaret. Jeg savner følelsen av å sette meg inn i flyet, jeg savner følelsen av å lette med flyet, jeg savner følelsen av å fly, følesen av å lande, og jeg savner følelsen av å gå ut av flyet. Alt. 

    Jeg vil til slutt takke for alle hyggelige og motiverende meldinger på både telefon, e-post, kommentarfelter på bloggen og facebook, dere gjør valget mye enklere! Jeg kan tenke meg at jeg glemte å nevne noe, poste noe, noen viktige bilder, og så videre; men jeg er så trøtt, og nå er klokka ett om natta, - så jeg må bare si natta. Brukte kanskje to timer på dette innlegget. Å gå igjennom godt over 6-700 bilder tar TID, og når du skal velge ut 10-15 av dem, for så å redigere.... Og så skrive en tekst. Hjølpes, skjønner godt hvorfor jeg sluttet å blogge. 

     

  • JENTECAMP FORSVARET 2013

    OBS!! OBS!! OBS!! VELDIG LANGT INNLEGG!! 

    Jeg var altså én av 125 heldige jenter som fikk muligheten til å være med på forsvarets egen jentecamp. Jeg var så utrolig spent, nervøs og skeptisk til helga. Før jeg dro hadde jeg egentlig bestemt meg: jeg skulle ikke i befalsskolen i år, men ta førstegangstjeneste først (pga. FOS skjer allerede i sommer) (FOS står for Forsvarets opptak og seleksjon) - men etter ei helg som det lengter jeg etter forsvaret, og spesifikt lederutdanningen. Å være leder krever visse egenskaper, og vi fikk testet oss og kjørt oss som lag og enkeltmenneske gjennom hele helga. Det var ei ufattelig bra helg, og jeg tenkte å oppsummere litt for dere. 

    Fredag kom jeg og Hanne-Beate på Gardermoen i 13-tida, og ble sittende på Starbucks til i 16-tida, da Forsvaret hadde satt opp en stand og sto å ventet på alle de spente jentene. Vi ble da skilt, og vi fikk tildelt hver våre "bestevenner", som de så fint kalte det. Det hjalp veldig på, og alle jentene jeg møtte i helga har vært utadvendte og hyggelige jenter. Tror ikke jeg har møtt et eneste menneske som ikke har vært hyggelig. Og det antar jeg er en god egenskap når man vil bli en leder: å være utadvendt og hyggelig. Jeg så lite til Hanne-Beate, fordi hun hadde søkt hær og jeg luft. Vi tok buss i et kvarters tid før vi var fremme ved Sessvollmoen leir. Der måtte vi vise legitimasjon og så gikk vi inn i leiren. Vi gikk til et auditorium, og ble sendt inn ca. 15 stykker av gangen (tipper det var flere rom altså) - og så ble vi fordelt på lag. Vi la kofferter og bagger inne på et rom og så fikk vi utlevert utstyret. Sekk, sovepose, liggeunderlag, uniform, ullundertøy, feltstøvler, og masse annet. Deretter gikk vi et stykke, bort til leiren. Vi fikk satt oss i teltet og da var det blitt så sent at vi bare la oss. 




    (Foto: privat)

    Dagen etterpå sto vi opp klokken 06.00. Vi spiste feltrasjon til frokost, og kledde på oss treningstøy. Det var klart for helgas første treningsøkt!! Det var så UTROLIG gøy. Alle de fire lagene på Luft + noen flere kanskje. Husker ikke helt hvem som var der, (vi var delt opp etter hva vi hadde søkt, luft, hær, sjø og språk (?). På hvert lag var vi 8 stykker ca. noen hadde 9 og noen hadde mindre, tror jeg) møttes på en gressbane utenfor idrettsbygget, og der gjorde vi forskjellige stafetter og oppgaver. Det handlet veldig mye om teamwork og hvordan man fungerer som lag. Det beste var at vi knuste de andre lagene på formasjon-øvelsene. Vi var ferdige med formasjonene før de andre hadde begynt. Vi ble kanskje litt høy på oss selv, og kom dårligere ut på enkelte oppgaver, men det var så utrolig gøy uansett. Når jeg sier formasjoner så mener jeg en type lek som var veldig gøy. Lederen sa for eksempel at alle på laget skulle delta og man fikk bare lov til å ha f.eks. fire ben, tre armer og et hode i bakken. Da gjaldt det å finne ut hvordan vi skulle få det til. Andre formasjons?oppgaver kunne være å lage forskjellige bokstaver og diverse. Vi hadde også stafetter som å hoppe bukk over hverandre (Vi vant, tjohei! Hvertfall på den første av to runder), og at hele laget skulle bære et av lagsmedlemmene over banen mens den lå stiv, med armer og bein ut, som en stjerne. 

    Etter dette var det lunsj, fulgt av undervisning/foredrag/informasjon. Vi jogget også en tur gjennom 3000-meterløypa, prøvde ut de forskjellige øvelsene man har på FOS (situps, hangups og pushups). Etter dette, skulle vi pakke sekkene våre, ta på fotposene, og gjøre oss klare for oppdrag! Da fikk vi et kart og kompass, og alle sammen på laget fikk være lagfører på hver sin case. Det var 10 caser på runden. Det var masse forskjellige oppdrag, og det var så utrolig lærerikt, tungt, morsomt, spennende og givende. Det må være noe av det beste jeg har vært med på. 

    Den første oppgaven var å lage en reklame for forsvaret, for å få folk til å velge lederutdanning. Av alle som deltok på campen kom vi på 2.plass ("delt andreplass" som lagføreren vår kalte det, pga. det laget som vant brukte lengre tid enn hva som var lov.) Hun fortalte dette og jeg siterer: "Har fått tilbakemeldingen fra ase 6 (dagens første, markedsføre Forsvare), dere ble nest beste lag! Dog brukte de som "vant" mer tid enn gitt, så jeg vil si dere kom på delt førsteplass. Caseoffiseren sa dere var det klart mest kreative og engasjerte laget, og at det var veldig gøy å se på deres gjennomføring." 

    Etterpå skulle vi bære tømmerstokker gjennom en lang og tung løype, og der tror jeg vi kom på delt førsteplass også, hvor vi var to lag som klarte 9 stokker gjennom løypa på gitt tidspunkt. Dette var uten tvil den hardeste oppgaven, synes jeg. Den krevde styrke og kondisjon og skuldrene mine var (og ER) helt ødelagte etter det! Alle hadde blåveiser på skuldrene og sår overalt etter den runden. Haha. Videre gjorde vi masse annet kult, noen krevde mer enn andre. Noen oppgaver gikk mer på hvordan man tenker og kommuniserer med hverandre, og alle oppgavene handlet om å samarbeide. Vi avsluttet casene med å trekke en bil, der vi var to lag mot hverandre. (FILM NEDERST I INNLEGGET) Casen var at bilen hadde fått motorstopp og vi måtte trekke bilen. Det var utrolig tungt, men adrenalinet slo til og vi trakk alt vi kunne, og DÆSKEN HAN PLYSTRE kor flenk vi va! Hehe. Vi var utrolig fornøyde med innsatsen vår etterpå, og utmattet og sliten etter dagen, gikk vi mot teltet, spiste og dro så til kaserna der vi hadde noe foredrag igjen - før vi gikk tilbake til leiren med teltet (som forsåvidt var en helikopterparkeringsplass). 

    (Foto: Hanna)




    (Foto: Forsvaret.no)


    (Foto: Hanna) Hun var så stolt over oss fordi vi hadde laina utstyret vårt så bra. + At vi var først ute. 












    (Foto: Private (Hanna som fotograf, hehe!)


    (Foto: Forsvaret.no)


    Siden jeg har vært i HVU fikk jeg ikke lov til å lage båre, og måtte være pasient som ikke kunne snakke, haha)


    Flinke jentene. Jeg var livredd i den båra, haha!!


    (Foto: Privat, Hanna)


    (Foto: Hanna)

    Da vi kom tilbake til leiren, var det diskolys overalt og høy musikk. Vi skjønte ingenting, alt vi visste var at vi skulle få pølser, haha. Det skulle være sosialisering og en hyggelig kveld, og det ble det uten tvil! Etter standup, aerobic, musikk og pølser, la vi oss trøtte i soveposen. Men først snakket vi masse tull, haha. Dagen etterpå våknet vi kvart på 6, spiste frokost, pakket ned teltet, pakket ned alt av utstyr og sorterte alt. Da skulle vi levere utstyret, pusse og gjøre vedlikehold av ting som hadde blitt brukt, og så var det masse foredrag, etterfulgt av testing av 3000meteren og øvelsene. Etterpå hadde vi noen flere foredrag før vi vendte snuten mot bussen som skulle frakte oss til flyplassen. Det var vemodig å si hadet til alle de fantastiske jentene jeg har møtt og blitt så nær i løpet av den korte tiden. Vi skal følge med på hverandre - og jeg håper jeg får møte det fantastiske laget mitt en gang om ikke så alt for lenge. Kanskje på FOS? 

    Jeg er så utrolig fornøyd med laget jeg kom på. For det første var alle jentene utrolig snille og fantastiske, jeg kunne ikke drømt om et bedre lag, og ikke en bedre lagfører. Lagføreren vår, Hanna, er den kuleste dama jeg har møtt. Hun går på luftkrigsskolen, og er virkelig et godt forbilde, med en fantastisk utstråling. Blir jeg halvparten så flink som henne, skal jeg være fornøyd. Vi hadde så utrolig godt samhold i laget vårt, og vi samarbeidet veldig godt alle sammen. Vi hadde det utrolig gøy og lo masse, og jeg er sikker på at de andre jentene hadde en like fantastisk opplevelse i helga som meg. Grunnen til at vårt lag hadde så gode resultater i alt vi gjorde, var nok nettopp fordi vi alle var så ivrige og fokuserte, og alle viste stor interesse for militæret og hadde en god holdning til det. 


    Hahah kuleste gjengen!!!







    (Foto: private) (Der sitter forresten jaggu Hanne - borterst!)

    (Foto: forsvaret.no) Haha, gullungene må sitte fremst! Jeg som sitter nærmest til høyre, haha. :)


    (Foto: PRIVAT)

    Vi var på flyplassen igjen ved 6-tiden (?) og der satt vi 6-7-8 jenter fra forskjellige lag og snakket om våre opplevelser. Starbucks er virkelig god å ha der. Jeg og Caroline ble sittende på flyplassen helt til i 10-tida. Det var godt å ha henne der. Vi var begge hyper og overtrøtte, etter å ha sovet minimalt den helga, og lo av alt, haha. Utrolig koselig. Så var det bare å sette seg i setet på tur hjem, - og se fram mot FOS. 

  • FORSVARETS JENTECAMP

    Hei! 

    Først av alt vil jeg bare si til alle de som har prøvd å få kontakt med meg de siste dagene på facebook eller mobil, at det er nytteløst: internettet er herpa og mobilen min... Vel gudene vite. I alle fall, jeg får såvidt åpna meldinger på facebook, og om jeg gjør det, og svarer deg, så ikke forvent noe mer enn det.. Så egentlig, ikke forvent å få tak i meg på noen som helst måte frem til mamma kommer hjem og kan fikse internettet. 

    I går fikk jeg et hyggelig brev i posten. Nemlig en invitasjon til forsvarets jentecamp! Denne tror jeg at de sender ut til alle jenter som har søkt befalsskoleutdanning til sommeren, men jeg er ikke helt sikker. Det er alle fall få plasser (ca. 100), så med det samme man har fått invitasjonen må man melde seg på, for å sikre seg en plass. Jeg heiv meg rundt og meldte meg på med det samme jeg åpnet brevet og var overlykkelig...

    ... Helt til jeg begynte å tenke, hva i huleste er det jeg har gjort?! Jeg som hadde planer om å slutte i Heimevernet, jeg som hadde tenkt å trekke søknaden min til befalsskolen, jeg som ikke var så sikker på framtiden min allikevel?

    Når jeg ser på meg selv, ser jeg en usikker, fremmed, svak og dum jente. Jeg har absolutt ingen av de egenskapene man bør ha for å bli en leder. Jeg er uansvarlig og patetisk og synes alltid synd i meg selv. Innerst inne vet jeg at mye av dette er langt ifra sant. Jeg kan være veldig ansvarlig av meg, jeg kan være veldig medlidende, og jeg liker å motivere folk til å få ting til, og å spre godt humør. Jeg kan være sterk, og jeg kan være tøff - om jeg bare bestemmer meg for det. Og jeg tror Forsvarets jentecamp vil være med på å bringe fram det beste i meg. Jeg håper, - og tror, at dette blir en fantastisk helg.

    Det er bare to uker til jeg reiser, og jeg synes det var veldig kort varsel. Jeg har vært i kontakt forsvaret før og visste at jeg kom til å få tilbud om å være med på denne campen, men jeg hadde ingen aning om når, hvor eller hva det egentlig var. Så jeg har bare ventet på det, egentlig. Og nå gleder jeg meg! Wuuhuuu! 

    Her er litt av programmet. Det blir så spennende, jeg gleder meg kjempemye! Wooho! 

     

  • MADLA REKRUTTSKOLE 2014

    God kveld! 

    I dag har mamma bursdag, og det har vært feiring fra morgen til kveld, og for meg som har vært på sesjon, har det vært veldig slitsomt! For ja, i dag har vært en utrolig avgjørende og viktig dag for meg! De fleste av vennene mine er fult klar over mitt elskverdige forhold til militæret. Da jeg svarte på sesjon del 1, svarte jeg at jeg ikke ville i tjeneste, at jeg var dårlig motivert og dårlig trent. I året som fulgte ble jeg faktisk medlem av SHV-U, noe jeg ikke hadde trodd skulle være langvarig. Jeg elsker alt som har med militæret å gjøre, og motivasjonen min er 100%! 

    Tenkte å fortelle dere litt om hva som foregikk på sesjon og hvordan jeg opplevde det. 

    Jeg dro dit sammen med Merethe og Martine, og vi var der sammen med 6-7 andre (?), og de fleste der kjente hverandre. Det var vel 2-3 stykker jeg ikke visste hvem var. Vi ble vist til et venterom til alle var kommet, og så gikk vi til et rom hvor offiseren hadde et foredrag i en halvtimes tid (kanskje mindre), før vi ble delt i to, der 3 av oss skulle inn til hørseltest og resten skulle være igjen og ta prøven. Jeg tok prøven først. Det var selvfølgelig lettere enn jeg trodde, men allikevel vanskelig imot slutten av hver av de tre kategoriene. De første oppgavene kunne være sånn "Kari hadde 2 epler og Roger hadde 4, hvor mange hadde de til sammen". De i slutten kunne være ekstremt vanskelige, og umulig å finne ut av...

    Etter det, var det bare å vente til jeg fikk ta hørselstesten. Da ble jeg plassert inni en boks/bur på max 1 kvadrat, med et hørselvern og en kontroll til å trykke på hver gang jeg hørte en lyd. Det var vanskelig å skjønne om det var en lyd eller summing eller en feil på hørselsvernet, så jeg bare trykka når jeg følte jeg burde. Haha. Jeg fikk karakter 9 på testen, noe som er det beste man kan ha! Så var vel fornøyd med det. 

    Mens de siste var inne til hørselstest var det noen som var inne til den fysiske testen. 3D-mølla. Jeg løp litt over 10 minutter, og var så DØD når jeg hoppa av at jeg ikke visste hvordan jeg skulle klare å stå på bena uten at det skulle gjøre vondt. Det var heeelt sykt vondt. Det verste var at jeg hadde knytt skolissene så stramt for at de ikke skulle glippe at de gnei på fotbladet slik at jeg fikk vondt. Reglene på 3D-mølla er forsåvidt: 1. ikke lov å drikke 2. ikke lov å høre på musikk 3. ikke lov å være borti "stativet" 4. Ikke lov å løpe før etter 6 minutter og 5. ikke lov å gå etter 8 minutter (elns) 

    Det var deilig å få dusja bort katastrofen etterpå, jeg var selvfølgelig megaskuffa over meg selv, karakter 4 på mølla var mye dårligere enn jeg hadde håpet på, men testen var SYKT mye verre enn jeg hadde sett for meg. Etterpå var det tid for lunsj, og vi fikk baguetter og juice. Vi satt å snakket sammen og slappet av, noe som var veldig godt. Etter dette var det bare å vente på tur, for da skulle vi inn til lege, og så for å snakke med offiser. Det ble MYE tid på venterommet, og det kunne også bli kjedelig. 

    Hos legen måtte man av med klærne, og der skulle man måles (jeg er visst 1.70 høy), og veies (vekt = Ukjent for omverden!! hhaha), lese noen tall for å se om man var fargeblinde, sjekke synes + at legen skulle måle blodtrykk og se på hvor myk du var i kroppen og hvordan ryggen var og alt mulig rart. DET var ikke så veldig gøy, men må man, så må man... Han gikk også igjennom hva jeg hadde svart på noe av sesjon del 1 (der jeg hadde vært veldig negativ og måtte sende inn en søknad for å komme til sesjon) 

    Etter legesjekken var det enda mer ventning, og så var det store øyeblikket. Samtale med offiser. Han spurte rett ut hva jeg ville gjøre, og jeg sa jeg ville i luftforsvaret. Han så på legeattesten jeg hadde sendt inn og så at jeg hadde skrevet at jeg ville søke befalsskole og flygeskolen, og han sa at han anbefalte meg å søke og at med resultatene mine fra dagen ville jeg klare meg kjempefint (+++!), og vi ble enige om at jeg skulle i førstegangstjeneste i januar neste år, der jeg skal på rekruttskolen (noe alle som skal i luft- eller sjøforsvaret må), hvor jeg derfra velger 3 ting jeg ønsker å gjøre, også får man førstevalget sitt om man er flink på rekrutten. Han sa faktisk at med resultatene mine ville det ikke bli noe problem å få førstevalget, så jeg er meeget fornøyd! 

    Derfra har jeg vært på City Nord og storhandlet gaver som en gærning. I tillegg var bussen tre kvarter forsinket, men det er en annen historie. Jeg har feiret bursdagen til mamma med familien og noe venner av henne, og nå, klokka 22 er jeg så trøtt at jeg skal sove. I morgen skal det festes som aldri før, gleder meg sånn! 


    See den fine kaka vi bakte da! Flinke unger. (Slash JEG baka lol lizm amagad)




  • hits